Internett - et hjelpemiddel?

I dagens samfunn er de fleste så og si avhengig av internett. Man kommuniserer med hverandre på nettet, og mange bruker det for å tilegne seg informasjon om ting.

Jeg mener at internett er et hjelpemiddel vi kan bruke i mange sammenhenger for å skaffe informasjon, men vi nå være kritiske til innholdet. Dersom du søker opp et ord i en søkemotor, vil du mest sannsynlig få opp mange linker som kanskje ikke har med temaet å gjøre i det hele tatt. Dette skaper selvfølgelig forvirring og usikkerhet i forhold til om vi kan stole på det som ligger på nettet. Selv har jeg ikke hatt noe forvirring i forbindelse med informasjon, men jeg er kritisk til de kildene jeg bruker.

Mange er avhengig av internett, for eksempel elever og studenter som skal finne informasjon til en skoleoppgave. Det som er veldig fint, er at all data kommer til deg i løpet av sekunder. Dersom du greier å se om kilden er troverdig eller ikke, er det i hovedsak ikke noe problem. Når vi skriver en oppgave, må vi være sikre på at det vi oppgir, faktisk stemmer overens med virkeligheten. Vi kan trygt slå opp i leksikon for å finne informasjon om emnet, vi kan være sikre på at vi oppgir riktige fakta.

Internett er et godt hjelpemiddel, og i mange tilfeller er det bra informasjon. Skal man være helt sikker på at man oppir riktig, anbefaler jeg å slå opp i en faktabok, leksikon ol. Da kan vi være sikrere på informasjonen og vi slipper å være like kritiske som på nettet.

Reklameanalyse: "Doffen har daua"

Jeg har valgt denne reklamen som de fleste kjenner til. Den har gått lenge på TV og har vunnet "Gullfisken" (reklamepris) i 2005. Den reklamerer for Rema 1000 med at "Det enkle er ofte det beste"

Se video til høyre -->

Først vil jeg gå på det denotative i reklamen. Det vil si hva som faktisk skjer i selve handlingen:
I reklamen møter vi tre personer, en kvinne (voksen), en jente (ungdom) og en gutt (barn). I begynnelsen ser vi den lille gutten som står å betrakter den døde gullfisken (Doffen) i bollen. Moren er opptatt med sitt inntil hun oppdager at fisken er død, hun skjønner at gutten er lei seg og prøver å trøste sønnen. Moren sier i en replikk at hun kan ta Doffen med ut på landet slik at han kan lære å ta vare på seg selv. Gutten skjønner fra før at fisken er død, selv om moren prøver å "dekke til" sannheten. Reklamen avsluttes med at søstra kommer inn i bildet, hun er antakeligvis rundt 16-17 år og bruker et ungdommelig språk - "Hva skjer a?" Gutten som har stått stille og hørt på moren, snur seg mot søstra - "Doffen har daua..."
Det var slutten på reklamen som da avslørte moren, slagordet kommer på skjermen (det enkle er ofte det beste) og logoen (Rema 1000) kommer til slutt.

Nå vil jeg gå på det konnotative i reklamen, nemlig hvilke assosiasjoner som oppstår:
I den første scnenen får jeg et inntrykk av at gutten er lei seg når han ser på den døde fisken. Her knyttes det inn stereotypier, vi kan ofte forestille oss at små barn på hans alder gjerne blir mye mer lei seg i et slikt tilfelle enn en voksen ville blitt. I neste scene kommer moren inn, her kan vi også knytte inn stereotypier. Vi forestiller oss i mange tilfeller at mødre alltid skal beskytte og skåne barnet sitt for den egentlige sannheten, i reklamen får jeg som seer medfølelse med gutten, men også forståelse for morens "skjuling". Søsteren kommer inn i bildet ikke lenge etterpå. Hun er litt slækk i stilen og snakker med et ungdommelig språk. Jenta er et bilde på hvordan den gjennomsnittelige ungdommen oppfattes, dette er altså en stereotypi: "ungdommer er sånn". Søsteren kommer inn i rommet og spør hva som skjer. Den lille gutten som er broren hennes svarer og sier sannheten rett ut: "Doffen har daua".

I klippet er det som sagt tre mennesker med forskjellig alder: en voksen, en ungdom og et barn. Det forteller meg at reklamen ikke har noen spesiell målgruppe, uansett hvor gammel du er kan du handle på Rema 1000. Slagordet (det enkle er ofte det beste) forteller noe om hvor "enkelt" det kan bli å handle dersom du velger denne butikkjeden. Mange stresser i hverdagen, og med Rema 1000 får du kanskje en enklere handel. De fleste ønsker seg jo nettopp en enklere hverdag, derfor gjelder denne reklamen for folk flest!

Poenget med reklamen er at det enkleste er ofte å si sannheten med en gang, istedet for å skjule den eller "snakke den bort". Dette overføres da til Rema 1000: det enkleste er å handle hos dem.

Vi kan også koble inn både prosessmodellen og tekstmodellen i denne reklamen. Vi har altså en sender som skal formidle et budskap til mottakere. Budskapet de prøver å formidle er at det enkleste ofte er det beste. Senderen (Rema 1000, reklamebyrået) har laget en reklame som er morsom og som folk husker og kan le av. Dette er selvfølgelig et stort pluss, humor er et godt virkemiddel når man skal appellere til andre. Senderen sender da budskapet gjennom reklamen, som igjen blir sendt gjennom TV (medium). TV'en gjør så reklamen når ut til alle seerne som er mottakerne. Mottakerne ser reklamen og foretar en tolkning av budskapet. Jeg som seer synes reklamen er morsom, jeg skjønner både innholdet og budskapet.
Hvis jeg går nærmere inn i mitt eget hode, foretar jeg automatisk en tolkning. Denne prosessen forklarer jeg gjennom tekstmodellen. Jeg, basert på mine egne tanker og erfaringer, må selv tolke budskapet i reklamen. Jeg får inn budskapet i hodet og vurderer etter mine egne oppfatninger hva jeg synes og hvordan jeg i det hele tatt forstår budskapet. Etter tolkningen kan jeg trekke mine egne konklusjoner om hvordan reklamen med sitt budskap har påvirket meg. Jeg som seer synes reklamen er morsom, jeg skjønner både innholdet og budskapet. Dette kaller jeg god kommunikasjon!