Arbeidsprosess

Vinkling – historier kan fortelles på mange måter, og man må ta stilling til hvilket synspunkt man skal vinkle saken fra. I dette tilfellet velger vi flere intervjuer som skaper sterke inntrykk, og dette fører til forskjellige synspunkter i forhold til kilder. Vi velger å vinkle saken dramatisk for å fange lesernes oppmerksomhet, dette skaper også i større grad blest.
Publikum – man må formidle nyheten slik at saken er egnet for målgruppen med tanke på både innhold og språk. Publikum må få følelser knyttet til saken og spesielt med tanke på ofre og pårørende.
Kilder/kildekritikk – man kan bruke vitner, politi, brannvesen, pårørende og leger. Det er viktig at man kan stole på kildene og regne med at man får riktige opplysninger.
Nyhetskriterier – er viktig for å få leserne til å interessere seg.
Etiske hensyn – man må ta hensyn til pårørende og ofre, det er viktig å sitere kommentarer korrekt.

Nummerert arbeidsprosess
1. Ringe politiet og finne ut hvem som er involvert
2. Ringe brannvesenet for å finne ut hvor kritisk brannen er og brannens årsak
3. Oppsøke åstedet og intervjue vitner
4. Fotografere brannen i froskeperspektiv for å fremstille brannen mektig og skremmende
5. Søke opp pårørende eller ofre via telefon eller besøk, og vise hensyn overfor hendelsen
6 Kontakte leger for informasjon om hvor alvorlig skadene til ofrene er
7. Ringe SSB for informasjon om branner i lokalmiljøet
8. Sette seg ned og samle faktaene til en sammenhengende tekst
9. Utforme en artikkel

Ytringsfrihet

Ytringsfrihet innebærer retten til å ha egne meninger, og å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene. Ytringsfriheten regnes som en viktig del av et rettssamfunn, man kan si og mene hva man vil, men det har senere oppstått diskusjon om hvor grensa går.

Eksempler på ytringsfrihet:
- I 2006 trykket den danske avisa Jyllandsposten karikaturtegninger av profeten Muhammed fra religionen Islam. Dette skapte voldsomme reaksjoner blant muslimer, men de fleste mener at noe så harmløst som tegninger ikke kan forsvare bruken av vold. Ambassader ble brent og over 150 mennesker ble drept som følge av disse uskyldige tegningene. Debatten går om hvor langt man skal trekke ytringsfriheten. Myndighetene vil sette en grense for denne grunnleggende friheten når uttalelser e.l krenker andre mennesker.

- I Russland i St. Petersburg er ytringsfriheten begrenset. Nesten alle aviser og tv-kanaler styres av myndighetene, og over 50 russiske soldater har blitt drept de siste årene som følge av at politikerne ikke likte det de skrev eller filmet. Journalisten Anna Sharogradskaya ber Norge om hjelp for å innføre ytringsfrihet!

Kilde: NRK-radioprogram - Kurer

Nynorsk i skolen - nødvendig?

Det er stadig diskusjon om hvorvidt nynorsk er nødvendig som fag på skolen eller ikke. I 2009 vil regjeringen øke støtten til ynorske læremidler med 6 millioner kroner, samt øke læreres kompetanse i faget.

Sidemålsopplæring har vært et av de mest omdiskuterte temaene i norsk skoledebatt, og ingen har hittil greid å gjøre rede for utbyttet av opplæringen. Mange elever irriterer seg daglig over å ha nynorsk på skolen fordi de føler det er unødvendig å lære. Kunnskapsdepartementet derimot ønsker å få barn og unge sikrere på egen språklig identitet ved å gjøre nynorsk til et hverdagsspråk.

Satser på nynorsk
I 2009 setter regjeringen i gang med en rekke tiltak som blant annet skal forbedre tilgangen til nynorske læremidler.
For å finne ut hvor god tilgangen er, vil kunnskapsdepartementet i det kommende året gjennomføre to runder med rapporteringer fra fylkeskommunene. For å få elever til å interessere seg mer for sidemålsopplæring, satser departementet på å utvikle og spre kunnskap om praktiske og motiverende undervisningsmetoder. De mener det er en særlig utfordring å stimulere til at elever som har nynorsk som hovedmål, holder fast ved målformen etter grunnskolen. Kunnskapsdepartementet vil derfor skaffe seg mer informasjon gjennom forskning og statistikk om hvorfor så mange skifter fra nynorsk til bokmål i overgangen til videregående skole.

Uenighet blant ungdommen
Kristian Norsted er leder i Fredrikstad SU (Sosialistisk ungdom) og mener det er viktig å ha nynorsk som fag på skolen.
- i Norge har vi i dag to hovedmål som er likestilte, og jeg synes det bør være en viss allmenn kompetanse innenfor begge målformene.
Han legger også til at det er behov for å kunne nynorsk i media og i mange offentlige stillinger, hele 600 000 jobbstillinger krever at man behersker nynorsk.
Formannen i Fredrikstad FpU (Fremskrittspartiets ungdom) Marie Peter mener på sin side at det er bortkastet tid å lære nynorsk.
- jeg synes det er urettferdig! Undersøkelser viser at elever sliter nok med hovedmålet fra før, hvorfor skal de da streve med sidemål i tillegg? spør Peter oppgitt. Hun mener det ikke finnes noe logikk i å lære to versjoner av samme språk.
- bokmål dominerer, og det fungerer bra. Jeg mener at ett skriftspråk er nok, og at nynorsk bør være et valgfag.

Mange elever går ut av skolen uten å kunne skrive ordentlig bokmål, men Norsted mener allikevel at nynorsk bør være et obligatorisk fag.
- jeg mener at ved å lære nynorsk, lærer man også bedre bokmål og språk generelt.
Peter er uenig og mener at man bør bruke tiden på å lære mer bokmål, alternativt flere timer fremmedspråk som tysk, fransk og spansk.

Kulturarv
Elever synes ofte at nynorsk er kjedelig, og et viktig spørsmål er om vi kommer til å få bruk for det etter skolen.
- Nei, overhode ikke! mener Peter.
Norsted er uenig og mener at vi får bruk for nynorske kunnskaper.
- vi vil få bruk for nynorsk formelt sett. Hvis du får et brev på nynorsk, skal du kunne svare på det målet. Ikke minst er det en viktig del av Norges kulturarv og historie.
Han mener argumentet om at nynorsk er kjedelig ikke holder, og sammenlikner det med andre fag.
- faget kan være kjedelig for noen, det finnes også de som ikke liker matematikk, men som allikevel må ha det som fag.

Peter mener det er et bra konsept å ha nynorsk i forhold til nasjonalfølelse, men mener at kultur er noe man studerer senere etter eget ønske.
- Det er viktigere å kunne andre språk som brukes over hele verden, og hvis man vil, kan man studere kultur senere etter videregående. Jeg skjønner godt at folk er irriterte! avslutter hun.
Samtidig understreker hun at nynorsk selvfølgelig skal være et fag man kan velge på videregående skole.

Fakta om nynorsk
- Er en av de to offisielle målformene i Norge
- Skrives av 10-15% av befolkningen
- Skriftspråket er basert på moderne norske dialekter
- Ivar Aasen (1813-1896) er kjent som nynorskens far
- Aasen dro rundt og samlet inn ord fra forskjellige dialekter