Arbeidsprosess

Vinkling – historier kan fortelles på mange måter, og man må ta stilling til hvilket synspunkt man skal vinkle saken fra. I dette tilfellet velger vi flere intervjuer som skaper sterke inntrykk, og dette fører til forskjellige synspunkter i forhold til kilder. Vi velger å vinkle saken dramatisk for å fange lesernes oppmerksomhet, dette skaper også i større grad blest.
Publikum – man må formidle nyheten slik at saken er egnet for målgruppen med tanke på både innhold og språk. Publikum må få følelser knyttet til saken og spesielt med tanke på ofre og pårørende.
Kilder/kildekritikk – man kan bruke vitner, politi, brannvesen, pårørende og leger. Det er viktig at man kan stole på kildene og regne med at man får riktige opplysninger.
Nyhetskriterier – er viktig for å få leserne til å interessere seg.
Etiske hensyn – man må ta hensyn til pårørende og ofre, det er viktig å sitere kommentarer korrekt.

Nummerert arbeidsprosess
1. Ringe politiet og finne ut hvem som er involvert
2. Ringe brannvesenet for å finne ut hvor kritisk brannen er og brannens årsak
3. Oppsøke åstedet og intervjue vitner
4. Fotografere brannen i froskeperspektiv for å fremstille brannen mektig og skremmende
5. Søke opp pårørende eller ofre via telefon eller besøk, og vise hensyn overfor hendelsen
6 Kontakte leger for informasjon om hvor alvorlig skadene til ofrene er
7. Ringe SSB for informasjon om branner i lokalmiljøet
8. Sette seg ned og samle faktaene til en sammenhengende tekst
9. Utforme en artikkel

Ytringsfrihet

Ytringsfrihet innebærer retten til å ha egne meninger, og å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene. Ytringsfriheten regnes som en viktig del av et rettssamfunn, man kan si og mene hva man vil, men det har senere oppstått diskusjon om hvor grensa går.

Eksempler på ytringsfrihet:
- I 2006 trykket den danske avisa Jyllandsposten karikaturtegninger av profeten Muhammed fra religionen Islam. Dette skapte voldsomme reaksjoner blant muslimer, men de fleste mener at noe så harmløst som tegninger ikke kan forsvare bruken av vold. Ambassader ble brent og over 150 mennesker ble drept som følge av disse uskyldige tegningene. Debatten går om hvor langt man skal trekke ytringsfriheten. Myndighetene vil sette en grense for denne grunnleggende friheten når uttalelser e.l krenker andre mennesker.

- I Russland i St. Petersburg er ytringsfriheten begrenset. Nesten alle aviser og tv-kanaler styres av myndighetene, og over 50 russiske soldater har blitt drept de siste årene som følge av at politikerne ikke likte det de skrev eller filmet. Journalisten Anna Sharogradskaya ber Norge om hjelp for å innføre ytringsfrihet!

Kilde: NRK-radioprogram - Kurer

Nynorsk i skolen - nødvendig?

Det er stadig diskusjon om hvorvidt nynorsk er nødvendig som fag på skolen eller ikke. I 2009 vil regjeringen øke støtten til ynorske læremidler med 6 millioner kroner, samt øke læreres kompetanse i faget.

Sidemålsopplæring har vært et av de mest omdiskuterte temaene i norsk skoledebatt, og ingen har hittil greid å gjøre rede for utbyttet av opplæringen. Mange elever irriterer seg daglig over å ha nynorsk på skolen fordi de føler det er unødvendig å lære. Kunnskapsdepartementet derimot ønsker å få barn og unge sikrere på egen språklig identitet ved å gjøre nynorsk til et hverdagsspråk.

Satser på nynorsk
I 2009 setter regjeringen i gang med en rekke tiltak som blant annet skal forbedre tilgangen til nynorske læremidler.
For å finne ut hvor god tilgangen er, vil kunnskapsdepartementet i det kommende året gjennomføre to runder med rapporteringer fra fylkeskommunene. For å få elever til å interessere seg mer for sidemålsopplæring, satser departementet på å utvikle og spre kunnskap om praktiske og motiverende undervisningsmetoder. De mener det er en særlig utfordring å stimulere til at elever som har nynorsk som hovedmål, holder fast ved målformen etter grunnskolen. Kunnskapsdepartementet vil derfor skaffe seg mer informasjon gjennom forskning og statistikk om hvorfor så mange skifter fra nynorsk til bokmål i overgangen til videregående skole.

Uenighet blant ungdommen
Kristian Norsted er leder i Fredrikstad SU (Sosialistisk ungdom) og mener det er viktig å ha nynorsk som fag på skolen.
- i Norge har vi i dag to hovedmål som er likestilte, og jeg synes det bør være en viss allmenn kompetanse innenfor begge målformene.
Han legger også til at det er behov for å kunne nynorsk i media og i mange offentlige stillinger, hele 600 000 jobbstillinger krever at man behersker nynorsk.
Formannen i Fredrikstad FpU (Fremskrittspartiets ungdom) Marie Peter mener på sin side at det er bortkastet tid å lære nynorsk.
- jeg synes det er urettferdig! Undersøkelser viser at elever sliter nok med hovedmålet fra før, hvorfor skal de da streve med sidemål i tillegg? spør Peter oppgitt. Hun mener det ikke finnes noe logikk i å lære to versjoner av samme språk.
- bokmål dominerer, og det fungerer bra. Jeg mener at ett skriftspråk er nok, og at nynorsk bør være et valgfag.

Mange elever går ut av skolen uten å kunne skrive ordentlig bokmål, men Norsted mener allikevel at nynorsk bør være et obligatorisk fag.
- jeg mener at ved å lære nynorsk, lærer man også bedre bokmål og språk generelt.
Peter er uenig og mener at man bør bruke tiden på å lære mer bokmål, alternativt flere timer fremmedspråk som tysk, fransk og spansk.

Kulturarv
Elever synes ofte at nynorsk er kjedelig, og et viktig spørsmål er om vi kommer til å få bruk for det etter skolen.
- Nei, overhode ikke! mener Peter.
Norsted er uenig og mener at vi får bruk for nynorske kunnskaper.
- vi vil få bruk for nynorsk formelt sett. Hvis du får et brev på nynorsk, skal du kunne svare på det målet. Ikke minst er det en viktig del av Norges kulturarv og historie.
Han mener argumentet om at nynorsk er kjedelig ikke holder, og sammenlikner det med andre fag.
- faget kan være kjedelig for noen, det finnes også de som ikke liker matematikk, men som allikevel må ha det som fag.

Peter mener det er et bra konsept å ha nynorsk i forhold til nasjonalfølelse, men mener at kultur er noe man studerer senere etter eget ønske.
- Det er viktigere å kunne andre språk som brukes over hele verden, og hvis man vil, kan man studere kultur senere etter videregående. Jeg skjønner godt at folk er irriterte! avslutter hun.
Samtidig understreker hun at nynorsk selvfølgelig skal være et fag man kan velge på videregående skole.

Fakta om nynorsk
- Er en av de to offisielle målformene i Norge
- Skrives av 10-15% av befolkningen
- Skriftspråket er basert på moderne norske dialekter
- Ivar Aasen (1813-1896) er kjent som nynorskens far
- Aasen dro rundt og samlet inn ord fra forskjellige dialekter

Nyhetskriterier

En nyhet har visse kriterier for at den skal kunne kalles en nyhet. Her er seks viktige kriterier, og nyheten bør inneholde ett eller flere av disse:

Oppsiktsvekkende
- spesiell, uvanlig, uventet
http://www.nettavisen.no/innenriks/politikk/article2426484.ece
- denne nyheten vekker interessen hos folk fordi det handler om deres egen økonomi.

Aktuell
- tid, noe som nylig har skjedd
http://e24.no/naeringsliv/article2790236.ece
- her handler det om at 22.000 kan miste jobben, dette er altså aktuelt for mange mennesker.

Nærhet
- publikum/leseren blir mer ineteressert dersom nyheten er fra deres nærområde
http://f-b.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20081126/NYHET/459446154/1220/NYHET
- her handler det om at hele 44 kvinner i Østfold har voldsalarm, altså i vårt nærområde
http://www.aftenposten.no/kul_und/film/article2790915.ece
- dette er et eksempel som gjelder Norge generelt, en berømt film har scener fra vårt eget land.

Identifikasjon
- hvis en sak kan knyttes til personer, vil dette fenge mer
http://www.nettavisen.no/innenriks/article1993430.ece
- her er saken konsentrert om Åslaug Haga som ble tatt i løgn, dette fenger folk fordi hun er (var) lederen av Senterpartiet.

Konflinkt
- mellom personer, grupper eller institusjoner. Ulike meninger, diskusjoner og krangler er godt stoff for pressen
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=534268
- dette er en "kommentar" fra en part i en samfunnsdebatt.
http://www.moss-avis.no/article/20081126/NYHET/698386122/1044/ABON
- denne nyheten handler om tsjetsjenerangrepet ved Nordbybråten asylmottak, altså er dette en konflikt som i ettertid har skapt mye debatt omkring Norges innvandrings- og asylpolitikk.

Vesentlig
- saken bør legge vekt på noe som er viktig i samfunnet eller for en spesiell gruppe
http://f-b.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20081126/NYHET/459446154/1220/NYHET
- denne artikkelen (kvinner med voldsalarm) har jeg også satt inn under dette punktet fordi den foreteller noe om samfunnet vi lever i. Saken har betydning spesielt for kvinner, altså er det en spesiell gruppe i samfunnet som blir utsatt for vold og overgrep.
http://e24.no/naeringsliv/article2790236.ece
- også et eksempel på noe som har betydning for samfunnet. Det at 22.000 kan miste jobben innenfor handelsbedrifter i Norge får ikke bare konsekvenser for samfunnet, men også for personene som mister jobben.

Mange av disse nyhetssakene oppfyller flere av disse kriteriene, i tillegg er det viktig å huske at faktorer som overskrift og bilde også spiller en stor rolle for vår oppmerksomhet.
(Den samme artikkelen er brukt i flere av punktene over).

Repitisjonsoppgaver

Hva er en nyhet? Hva er typiske kjennetegn ved en nyhet?

- En nyhet er informasjon om en aktuell hendelse. Nyheter tar utgangspunkt i nytt stoff (noe som har skjedd eller noe som kommer til å skje i nær fremtid), og de kan handle om alt fra sport til naturkatastrofer.

Hva menes med den omvendte pyramiden?

- I en nyhetsartikkel eller reportasje blir den omvendte pyramidestrukturen ofte brukt. Det innebærer at den viktigste informasjonen kommer først, deretter kommer detaljene og det mindre viktige stoffet mot slutten av artikkelen.

Når brukes APUS, og hva står de fire bokstavene for?

- A = anslag, P = presentasjon, U = utvikling, S = Slutt. APUS brukes som en slags huskeregel for dramaturgien i nyheter på tv og i radio.

Hva er særskilte kjennetegn ved nyheter på internett?

- Nyheter på nettet kan lenkes opp mot hverandre, noe som gjør at leseren skaper sin egen vei gjennom nyhetsstoffet. Nettnyheter kan bestå av flere typer tekster som skrift, animasjon, grafiske illustrasjoner, lydopptak og video. Nyheter på nettet publiseres og oppdateres kontinuerlig.

Hva menes med presseetikk, og hva er Vær-Varsom-plakaten?

- Presseetikk er moralske normer og regler for hvordan mediene skal forholde seg til kilder og omtalte personer. Pressen skal følge Vær-Varsom-plakaten som inneholder bestemmelser om hvordan journalister skal oppføre seg i forhold til presseetikk.

Hva skjer dersom en journalist begår overtramp?

- de mediene som blir klaget inn for PFU (Pressens faglige utvalg), må trykke en beklagelse eller fortelle om overtramp de har begått hvis klageren får medhold.

Journalistiske sjangere

Nyhetsartikkel
- tar for seg dagsaktuelle hendelser og består av overskrift, ingress og brødtekst. I en nyhetsartikkel står det viktigste først, og det mindre viktige mot slutten.
Eksempel på nyhetsartikkel: http://www.dagbladet.no/2008/11/23/nyheter/eksport/finanskrisen/3807712/

Nyhetsreportasje
- formidler observasjoner, inntrykk og stemninger fra et område. Reportasjen er utdypende og faktabasert, og journalisten har altså oppsøkt stedet (gjerne et åsted).
Eksempel på nyhetsreportasje: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=544500

Pressemelding
- kommer fra et nyhetsbyrå, de tilbyr sine tjenester til andre medier som ikke har ressurser til å sende sine egne journalister for å dekke en sak. En pressemelding er faktabasert, og gir en nøytral vinkling av stoffet.
Eksempel på pressemelding: http://f-b.no/article/20081119/NYHET/815053637

Intervju
- en enkeltperson eller en gruppe spørres ut om et saksforhold, eller personlige forhold. Intervjuet er faktabasert, og finnes i ulike typer: Enkèten (fem på gata), portrettintervju, saksintervju og revolverintervju (aggressiv spørsmålsstilling, skal sette intervjuobjektet fast).
Eksempel på intervju: http://www.aftenposten.no/forbruker/pengenedine/article2672572.ece

Feature
- subjektiv formidling, personlig, skildrene, tar for seg et bestemt tema og går i dybden.
Eksempel på feature: http://f-b.no/article/20080915/FORBRUKER/51543577

Læring er ikke lenger det viktigste :(

Jeg synes det er veldig synd at politikerne kjedeliggjør skoledagen for alle de elevene som blir påvirket av M-tid-systemet. Det virker som at målet er innføre et visst antall nye regler pr år, og som vanlig går det utover de som er Norges framtid, nemlig elevene.
- Mattetimen fra første skoledag skal tas igjen onsdag 8. time.
Åja, jeg tør ikke tenke på hva som hadde skjedd hvis jeg ikke møtte opp i den timen. Resultatet hadde vel vært anmerkning, nedsatt karakter og stryk til eksamen!


Dette umotiverende systemet fører også til at alle lyspunktene i skoleåret dessverre forsvinner. Det er nå slutt på teaterturer og ekskursjoner som følge av politikernes bestemmelser. I mediefaget skulle jeg virkelig ønske at vi kunne dratt til NRK i Oslo for å se hvordan de virkelig arbeider, men det er jo som sagt ikke læringen som teller, men fraværet.

Det er så synd at vi elever ikke har mulighet til å påvirke de høyere makter som var så heldige at de slapp å gå på den skolen de selv har laget. De tror de har rett, men er det ikke rart at politkerne ikke greier å sette kunnskapsmålingene og systemet i sammenheng? Jeg mener, Norge har omtrent verdens dårligste resultater i skolen, men allikevel driver de å herjer og innfører nye regler som forverrer hele situasjonen!

Jaja, noe NRK-tur blir det nok ikke, men kanskje vi kan få et kart hver som viser i hvilken bygning nyhetene og været blir tatt opp? Det hadde jo vært fint, inntrykket av studio og innspillingene kunne ikke ha blitt bedre! Dette er det jeg kaller kvalitet i skolen ja, Bård Vegard Solhjell (kunnskapsminister)!!!!

Sammensatte tekster

Hva er en sammensatt tekst?
Sammensatte tekster innebærer rett og slett at vi har flere tekster i form av bilde, lyd, animasjon, video og skrift som er satt sammen. En tekst i denne sammenhengen er altså ikke bare skriftlig tekst, men bilde, lyd, video osv. En tekst er noe som forteller og gir et budskap til mottakeren, uansett i hvilken form den blir gitt i. Internett er et eksempel på en sammensatt tekst. Her er et eksempel på en nettavis: http://www.vg.no/

Internett - et hjelpemiddel?

I dagens samfunn er de fleste så og si avhengig av internett. Man kommuniserer med hverandre på nettet, og mange bruker det for å tilegne seg informasjon om ting.

Jeg mener at internett er et hjelpemiddel vi kan bruke i mange sammenhenger for å skaffe informasjon, men vi nå være kritiske til innholdet. Dersom du søker opp et ord i en søkemotor, vil du mest sannsynlig få opp mange linker som kanskje ikke har med temaet å gjøre i det hele tatt. Dette skaper selvfølgelig forvirring og usikkerhet i forhold til om vi kan stole på det som ligger på nettet. Selv har jeg ikke hatt noe forvirring i forbindelse med informasjon, men jeg er kritisk til de kildene jeg bruker.

Mange er avhengig av internett, for eksempel elever og studenter som skal finne informasjon til en skoleoppgave. Det som er veldig fint, er at all data kommer til deg i løpet av sekunder. Dersom du greier å se om kilden er troverdig eller ikke, er det i hovedsak ikke noe problem. Når vi skriver en oppgave, må vi være sikre på at det vi oppgir, faktisk stemmer overens med virkeligheten. Vi kan trygt slå opp i leksikon for å finne informasjon om emnet, vi kan være sikre på at vi oppgir riktige fakta.

Internett er et godt hjelpemiddel, og i mange tilfeller er det bra informasjon. Skal man være helt sikker på at man oppir riktig, anbefaler jeg å slå opp i en faktabok, leksikon ol. Da kan vi være sikrere på informasjonen og vi slipper å være like kritiske som på nettet.

Reklameanalyse: "Doffen har daua"

Jeg har valgt denne reklamen som de fleste kjenner til. Den har gått lenge på TV og har vunnet "Gullfisken" (reklamepris) i 2005. Den reklamerer for Rema 1000 med at "Det enkle er ofte det beste"

Se video til høyre -->

Først vil jeg gå på det denotative i reklamen. Det vil si hva som faktisk skjer i selve handlingen:
I reklamen møter vi tre personer, en kvinne (voksen), en jente (ungdom) og en gutt (barn). I begynnelsen ser vi den lille gutten som står å betrakter den døde gullfisken (Doffen) i bollen. Moren er opptatt med sitt inntil hun oppdager at fisken er død, hun skjønner at gutten er lei seg og prøver å trøste sønnen. Moren sier i en replikk at hun kan ta Doffen med ut på landet slik at han kan lære å ta vare på seg selv. Gutten skjønner fra før at fisken er død, selv om moren prøver å "dekke til" sannheten. Reklamen avsluttes med at søstra kommer inn i bildet, hun er antakeligvis rundt 16-17 år og bruker et ungdommelig språk - "Hva skjer a?" Gutten som har stått stille og hørt på moren, snur seg mot søstra - "Doffen har daua..."
Det var slutten på reklamen som da avslørte moren, slagordet kommer på skjermen (det enkle er ofte det beste) og logoen (Rema 1000) kommer til slutt.

Nå vil jeg gå på det konnotative i reklamen, nemlig hvilke assosiasjoner som oppstår:
I den første scnenen får jeg et inntrykk av at gutten er lei seg når han ser på den døde fisken. Her knyttes det inn stereotypier, vi kan ofte forestille oss at små barn på hans alder gjerne blir mye mer lei seg i et slikt tilfelle enn en voksen ville blitt. I neste scene kommer moren inn, her kan vi også knytte inn stereotypier. Vi forestiller oss i mange tilfeller at mødre alltid skal beskytte og skåne barnet sitt for den egentlige sannheten, i reklamen får jeg som seer medfølelse med gutten, men også forståelse for morens "skjuling". Søsteren kommer inn i bildet ikke lenge etterpå. Hun er litt slækk i stilen og snakker med et ungdommelig språk. Jenta er et bilde på hvordan den gjennomsnittelige ungdommen oppfattes, dette er altså en stereotypi: "ungdommer er sånn". Søsteren kommer inn i rommet og spør hva som skjer. Den lille gutten som er broren hennes svarer og sier sannheten rett ut: "Doffen har daua".

I klippet er det som sagt tre mennesker med forskjellig alder: en voksen, en ungdom og et barn. Det forteller meg at reklamen ikke har noen spesiell målgruppe, uansett hvor gammel du er kan du handle på Rema 1000. Slagordet (det enkle er ofte det beste) forteller noe om hvor "enkelt" det kan bli å handle dersom du velger denne butikkjeden. Mange stresser i hverdagen, og med Rema 1000 får du kanskje en enklere handel. De fleste ønsker seg jo nettopp en enklere hverdag, derfor gjelder denne reklamen for folk flest!

Poenget med reklamen er at det enkleste er ofte å si sannheten med en gang, istedet for å skjule den eller "snakke den bort". Dette overføres da til Rema 1000: det enkleste er å handle hos dem.

Vi kan også koble inn både prosessmodellen og tekstmodellen i denne reklamen. Vi har altså en sender som skal formidle et budskap til mottakere. Budskapet de prøver å formidle er at det enkleste ofte er det beste. Senderen (Rema 1000, reklamebyrået) har laget en reklame som er morsom og som folk husker og kan le av. Dette er selvfølgelig et stort pluss, humor er et godt virkemiddel når man skal appellere til andre. Senderen sender da budskapet gjennom reklamen, som igjen blir sendt gjennom TV (medium). TV'en gjør så reklamen når ut til alle seerne som er mottakerne. Mottakerne ser reklamen og foretar en tolkning av budskapet. Jeg som seer synes reklamen er morsom, jeg skjønner både innholdet og budskapet.
Hvis jeg går nærmere inn i mitt eget hode, foretar jeg automatisk en tolkning. Denne prosessen forklarer jeg gjennom tekstmodellen. Jeg, basert på mine egne tanker og erfaringer, må selv tolke budskapet i reklamen. Jeg får inn budskapet i hodet og vurderer etter mine egne oppfatninger hva jeg synes og hvordan jeg i det hele tatt forstår budskapet. Etter tolkningen kan jeg trekke mine egne konklusjoner om hvordan reklamen med sitt budskap har påvirket meg. Jeg som seer synes reklamen er morsom, jeg skjønner både innholdet og budskapet. Dette kaller jeg god kommunikasjon!

Tegn: ikon, symbol og indeks

Tegn blir gjerne delt inn i tre kategorier.

1. Tegn som likner det de representerer, kaller vi ikoner.
2. Tegn vi må kjenne betydningen av for å fortså, kaller vi symboler.
3. Tegn som henviser til noe annet, kaller vi indekser.

Eksempler:

1. Ikon


Dette er et ikon fordi det som vises på bildet er en kvinne, og det er nettopp kvinner det representerer.

2. Symbol



Dette er et symbol fordi vi er nødt til å kjenne til betydningen av tegnene før vi vet hva de står for.

3. Indeks


Dette er et indeks fordi sporet i snøen viser til den som har laget det, det vil si fuglen.

Analyse: Studenter sliter med psykiske problemer

Jeg leste en artikkel i VG den 28.08.08 om en ny rapport som viser at studenter er overrepresentert når det gjelder psykiske problemer.

Studenter oppgir at stress er årsaken til mange av problemene. Deltidsjobbing og pengeproblemer bekymrer mange, og i tillegg blir det satt høye forventninger til studentene.

Les mer om saken her:

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=529170

I dette tilfellet er det VG som vil formidle en sak til leserne (studenter sliter med psykiske plager). Det begynner med at en journalist plukker opp en nyhet som han/hun former til en artikkel (journalisten skaffer informasjon om saken og skriver en artikkel). Artikkelen blir da publisert via et medium som er en avis eller internett (VG). Leseren kjøper avisa og leser saken (jeg leser det på nettet). Leseren foretar automatisk en tolkning og vurderer hva han/hun synes om saken (jeg synes det var en interessant sak).

Bilde viser en student som er utmattet og sliten. Bilde og tekst er satt i sammenheng da bildet illustrerer "en student" fra artikkelen. På bildet er det mye rot rundt studenten, noe som gir meg et inntrykk av kaos i studentens hverdag.

Jeg synes artikkelen greide å kommunisere ut til folket på en god måte. Dette var kommunikasjon som greide å formidle et budskap til mottakeren uten at det ble noen misforståelser. Når leseren har forstått hva teksten vil si, kaller jeg det vellykket kommunikajson!

Kommunikasjon, prosessmodellen

Modellen forklarer kort og godt hvordan kommunikasjon blir formidlet gjennom flere ledd. Senderen formidler et budskap gjennom et medium, mottakeren foretar en tolkning og vurdering av budskapet, og i noen tilfeller kan senderen også få tilbakemelding.

Det vanligste mediumet er språket, andre eksempler er: tv, avis, radio og internett.

Kommunikasjon er kontakt Hvis du som sender vil formidle noe til en eller flere mottakere, må du helst sørge for at kommunikasjonen blir god slik at mottakeren ikke misoppfatter budskapet. Man kan kalle det god kommunikasjon dersom både senderen og mottakeren har samme oppfatning av budskapet.

Dårlig kommunikasjon fører som regel ikke til noe godt. Ofte blir det uenighet og konlikter dersom kommunikasjonen feiloppfattes av mottakeren.

Velkommen!

Velkommen til min blogg som nettopp har blitt opprettet! Jeg har ikke drevet med blogg før, men jeg skal gjøre så godt jeg kan :)